Ønsket om å skape en wow-faktor og viljen til å stadig utvikle seg, er blant grunnene til at Marius Dragsten Kjelsrud (25) deltar i Årets kokk-konkurransen i september.
– Min matfilosofi baserer seg på min kjærlighet til kunnskap om mat. Den er basert på inntrykkene jeg har hatt i karrieren og er derfor noe som alltid vil være i endring. Jeg ønsker å synliggjøre de flotte norske råvarene våre, kombinerer det med friheten fra det nordiske kjøkkenet og den faglige, tekniske tyngden fra det franske kjøkkenet. Det må være en wow-faktor der, som enten kommer fra smaken eller utseende, og som får gjesten til å sitte igjen med noe ekstraordinært.
Allerede i 6-årsalderen visste Marius at det var kokk han skulle bli og fortsatt gir kjøkkenet ham den følelsen av å være i et frirom. Lærlingetiden gjennomførte han ved Credo i Trondheim, og som ferdig utdannet kokk jobbet han ved Bagatelle i Oslo. Da den ble lagt ned dro han til den andre siden av kloden. I Queenstown i New Zealand jobbet han ved Madame Woo under den kjente kokken Josh Emett. Derfra gikk ferden til København, der han har jobbet ved flere Michelin-restauranter. I dag jobber han som kokk ved Spiseriet i Stavanger.
– Det heter «jo flere kokker jo mere søl», men jeg motsatt. Jo flere kokker jo bedre. Et samlet kokke-Norge med et felles mål om å fremme norsk mat tror jeg er viktig. Det å fortelle Norges befolkning om viktigheten av å støtte opp om norsk matkultur, og få folk til å søke opplevelser innen mat og fremme gode norske råvarer og gode norske matopplevelser.
I 2018 og 2019 var Marius en del av Christian André Pettersens utvidede team i Torino og Lyon. I tillegg til å delta i egne konkurranser, har det gitt ham nyttig erfaring han tar med seg til Årets kokk-finalen.
– Jeg har fra tidlig alder vært et konkurransemenneske, og i barndommen var jeg på landslaget i dans. Da jeg begynte kokkeutdanningen så jeg mulighetene til å prøve meg i kokkekonkurranser og har opp gjennom tiden utviklet meg mer og mer som konkurransekokk. Det å følge Christian André Pettersen til Lyon i januar har også vært uvurderlig, mange hadde nok blitt skremt, men jeg ble trigget.
Foto: Tom Haga